Når man hører navnet Edvard Munch tenker man vel først og fremst på kunsten hans, de verdensberømte maleriene og kanskje også de noe mindre kjente tekstene hans. Maleriene Skrik og Madonna fikk ekstra oppmerksomhet i 2004, da de ble stjålet fra Munch-museet, og mange forbinder Munch med disse maleriene. Noe som muligens er noe mindre kjent for allmenheten, er at han tilbragte mye av tiden sin på å spille på casinoer.

Kunstneren i Monte Carlo

Monte Carlo er en bydel i Monaco som er berømt for strender, uteliv og casino. Kjent som Europas svar på Las Vegas med velkjente Monte Carlo Casino som hovedattraksjon, har dette lille landet lenge gjort seg bemerket som en populær destinasjon. Et økende antall reisende besøker Monte Carlo hvert år, og de fleste turistene er først og fremst interessert i å sjekke ut de storslagne casinoene man finner i Monaco. En annen som likte seg i denne delen av landet var Edvard Munch.

Casino de Monte-Carlo, som er det lokale navnet på casinoet, åpnet dørene for første gang i 1863. Her kunne man spille alle de klassiske bordspillene som baccarat, craps, amerikansk og europeisk rulett og blackjack. Disse spillene lokker til seg eventyrlystne gamblere den dag i dag, samtidig som de nå også har en stor samling av moderne spilleautomater. Høsten 1891 reiste Munch til Frankrike for å fortsette sine studier, og endte opp med å bli sengeliggende i to måneder grunnet giktfeber.

Han reiste så videre til Nice, som han selv beskrev som «gledens, sunnhetens og skjønnhetens by». I årene 1891 til 1892 reiste Munch mye til Nice både på grunn av studier og av helsemessige årsaker. I denne perioden tok han ofte turen over grensen til Monaco og endte opp med å bli stamgjest på Monte Carlo Casino.

Gambling og pengespill var på den tiden forbeholdt overklassen, og både forfattere, musikere og kunstnere spilte kort og terning på casinoer på fritiden. Flere av Munchs verk – både malerier og tekster – skildrer opplevelsene han hadde ved bordene på Monte Carlo Casino.

I maleriet «Ved ruletten i Monte Carlo» har Munch på gripende vis gjenskapt den nervøse atmosfæren som ofte er å finne ved et rulettbord. Menn og kvinner oppkledd i deres fineste antrekk er samlet rundt bordet mens de med ustrakte hender følger nøye med på med spillet som foregår foran øynene deres. I disse årene hadde også Munch en notatbok som senere har blitt kalt «Den fiolette dagbok», hvor han skildret inntrykkene og opplevelsene sine.

Den fiolette dagbok

Edvard Munch er først og fremst kjent som kunstmaler og grafiker, men han skrev også historier, skuespill og andre skjønnlitterære verk. Noen av tekstene til Munch ble publisert i hans levetid, mens annet skriftlig materiale har blitt funnet etter hans død. På internett har mye av hans skriftlige materiale blitt digitalisert, og finnes derfor lett tilgjengelig for publikum.

Munch har i flere tekster beskrevet lykkerusen og smerten han følte da han befant seg i de store salene fulle av skjønnhet, rikdom og grønn filt. Han spurte seg selv om han led av en sykdom eller om dette var et slags smittestoff, for selv om han tapte ved rulettbordet klarte han ikke å holde seg unna.

Han vendte stadig tilbake til spillebordene selv om han knapt hadde penger i banken. Det er altså mye som tyde på at han i denne perioden led av spilleavhengighet, og det er lett å tenke seg at pengespillingen brakte ham mer tragedie en glede i livet.

Tekstene Munch skrev i denne perioden har altså blitt navngitt som «Den fiolette dagbok», og det finnes mange og lange beskrivelser over besøkene Munch hadde på Monte Carlo Casino. Disse verkene finnes i dag tilgjengelig både på nett og i andre oppslagsverk.