Maleriet ”Pubertet” ble til i årene 1894-1895. Motivet finnes både som maleri, litografi og etsing. Maleriet er utført med oljemaling på lerret.

Skaperperioden

I perioden fra slutten av 1880-årene til midten av 1890-årene hadde Munch begynt å male motiv med pubertet som tema. Han hadde allerede blitt en omtalt maler i Berlin. Munch bodde delvis i Berlin i disse årene, der han både hadde venner og en viss berømmelse. De nye vennene hans presset ham lenger inn i seksuell depresjon. Denne seksuelle depresjonen får sitt uttrykk i maleriet ”Pubertet”. Maleriet bruker symbolisme for å uttrykke følelser. Pubertet var et omtalt tema i datidens samfunn, og psykologer hadde gjort studier rundt de ulike fasene av puberteten. Dette bidro kanskje også til Munchs interesse for temaet. ”Pubertet” var et viktig skritt i Munchs karriere.

Motivet

”Pubertet” viser en ung jente som sitter på sengekanten. Jenta er naken, hun sitter med samlede bein, og har hendene foran seg. Hun stirrer rett fram med vidåpne øyne. Det lange håret henger løst nedover ryggen. Lyset kaster en mørk, nesten skremmende, skygge bak henne. Motivet anses som et symbol på redsel og usikkerhet. Den unge jenta er i ferd med å bli voksen, og endrer seg både fysisk og psykisk, på godt og vondt. Edvard Munch brukte antakelig en modell da han malte ”Pubertet”. I hvert fall har jentas ansikt mange detaljer, noe som kan tyde på at han malte en faktisk person. Det er spesielt kragebeinet som er markert, og tyder på at modellen var en levende person. Munch var i midten av tjueårene da han malte motivet, og utforsket teknikker for å uttrykke egne følelser i maleriene. Maleriet er en gjenskapning av et tidligere maleri som ble ødelagt i en brann.

Uttrykksform i maleriet

Jenta er fokuspunktet i maleriet. Hun framstår som beskjeden, og noen tolker det som et uttrykk for seksuell undertrykkelse. Skyggeformasjoner finnes i flere av Munchs malerier. Bortsett fra jenta og skyggen er det få detaljer i bildet. Fargene understreker bildets dystre stemning. Mørke farger bidrar til å framheve jenta og den lyse sengen. Det brutale uttrykket er typisk for realismen. I realismen skulle man ikke pynte på ting. Alt skulle males slik det var, og dette kommer godt til uttrykk i nettopp ”Pubertet”. ”Pubertet” har naturalistiske trekk, med realistiske framstillinger av jentas kropp. Men maleriet har også ekspressive elementer. Det viser dermed Munchs utvikling som maler.

Typisk Munch

Munch utforsket ofte følelser som angst, redsel og tap. Disse temaene går også igjen i ”Pubertet”. Jenta på bildet virker deprimert og isolert. Skyggen viser kanskje hennes nye og voksende personlighet. Som med flere motiver, malte Munch flere malerier med temaet ”Pubertet”. Derfor finnes tilnærmet like malerier hos flere museer. To av dem er hos Munchmuseet i Oslo, og Nasjonalgalleriet har også et. Det eldste maleriet hos Munchmuseet er fra 1894, mens det nyeste ble malt i årene 1914-1916. Det eldste av maleriene hos Munchmuseet gjennomgikk en omfattende restaurering, etter å ha vært på lager i ti år. Samtidig ble det gjort studier av maleriet og materialet, for å sikre seg mer informasjon, og gjøre det lettere å bevare dette og andre Munchmalerier i framtiden. Restaureringen var ferdig i 2012, og da ble denne versjonen av maleriet vist fram igjen. Maleriet viser ulike teknikker. I perioden da det ble malt, benyttet Munch mange arbeidsprosesser og variasjoner i samme maleri, og ”Pubertet” er et av verkene som viser denne variasjonen best. Da Munch malte det, eksperimenterte han med lerretet og malingen. Arbeidsmetodene gir bildet unik tekstur, og denne teksturen er med på å vanskeliggjøre rengjøring og vedlikehold av bildet.