Edvard Munch ble sterkt preget av at storesøsteren Sofie døde av tuberkulose. Maleriet ”Det syke barn” er inspirert av denne hendelsen. Munch hadde for vane å lage flere versjoner av maleriene sine. Derfor finnes det i mange varianter. Det første ble malt i 1895-1896, mens det siste maleriet med dette motivet ble malt i 1925. Før motivet ble malt første gang, laget Munch også en etsing med det samme motivet i 1894.

Motivet på bildet

”Det syke barn” viser et sykeleie. En jente ligger i en seng, mens en kvinne sitter ved sengen. Barnets ansikt er vendt bort, og hun stirrer ut i luften. Det er få forstyrrende elementer i motivet. Fokuset er rettet mot det syke barnet og kvinnen som våker ved sengen. Mange regner dette maleriet som Munchs gjennombrudd. I tillegg til at Munch var inspirert av dødsfallet til søsteren, var det også mange samtidige malere som laget bilder med syke barn. Munch selv sa at bildet var hans avskjed med realismen. Maleriet har en uferdig følelse, som om det er skissemessig, og det var nettopp dette uferdige elementet som ble Munchs varemerke som kunstner.

Mottakelse

Motivet ble første gang utstilt på Statens Kunstutstilling i 1886. Det vakt oppmerksomhet på grunn av den ukonvensjonelle formen, men bildet fikk også anerkjennelse. Verket er et av de mest omdiskuterte maleriene av Munch, og det finnes i seks versjoner. Kritikken bildet ble møtt med på den første utstillingen kom at den skisseaktige følelsen. Betrakteren ser hvordan malingen har størknet, man ser at maleren har jobbet fort. Men det er nettopp denne teknikken som gjør maleriet uttrykksfullt. Munch ønsket ikke å lage en virkelighetstro framstilling. Han ville heller fange et glimt; dette er hva som møter den som går inn i sykeværelset. Munch forlot realismen, og malte sitt eget inntrykk og egne følelser. Munch malte sitt eget minne om søsterens sykeleie.

Versjonene av maleriet

Alle de malte versjonene av dette motivet viser Sofie som ligger i sengen, og tanten som sitter ved sengekanten. Årsaken til at tanten er med på bildet, er at hun flyttet inn til familien Munch da Edvards mor døde. Tanten overtok rollen som mor for barna, og var dermed den som satt ved sykesengen da Sofie døde. Det første maleriet ble laget i årene 1885 til 1886. Teknikken er olje på lerret. Denne versjonen av motivet henger på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. I 1896 laget Munch en litografi med deler av motivet. Litografien viser hodet til det syke barnet. Denne versjonen henger på Munchmuseet i Oslo. Munch malte også en annen versjon av bildet i 1896. Denne versjonen henger på kunstmuseet i Gøteborg. I 1907 laget Munch nok en versjon av maleriet. Denne versjonen ble malt med olje på lerret, og henger på museet Tate Modern. Den siste versjonen av maleriet ble også laget med olje på lerret. Maleriet er fra 1925, og henger på Munchmuseet i Oslo.

Levende modell

Selv om motivet er inspirert av Munchs egen søster, var det en annen jente som satt modell for maleriet. Hun het Betzy Nilsen. Munch møtte henne da faren hans skulle behandle Betzys bror. Betzy var også syk. Hun hadde engelsk syke (rakitt), og Munch ville gjerne hjelpe familien. Han betalte Betzy 25 øre timen for å sitte modell for maleriet. Selv om Betzy var syk som barn, overlevde hun Munch. Han møtte henne igjen da hun var voksen, og i sine siste leveår sendte Munch penger til henne hver jul. Sykdom og død påvirket Munch fra barndommen. Moren døde av tuberkulose da Munch var fem. Senere døde søsteren, og hans yngre søster slet med psykiske problemer. Bare en av Munchs søsken giftet seg, men fikk bare leve i noen måneder etter bryllupet.