Edvard Munch hadde et todelt kvinnesyn, noe som kommer fram i flere av maleriene hans. Noen ganger blir kvinner framstilt som sensuelle eller sårbare, andre ganger blir de framstilt som sterke og farlige. Et av de farligste kvinnemotivene Munch malte, er ”Vampyr”.

Motivet og inspirasjonen

”Vampyr” viser en rødhåret kvinne som lener seg over en mannlig skikkelse. Mannen har hodet sitt i kvinnens fang, og det ser ut som kvinnen biter ham i halsen. Det er derfor maleriet har fått navnet ”Vampyr”, et navn som ikke kom fra kunstneren selv. Munch skal ha fått ideen til motivet da han malte en rødhåret kvinne. Mens Munch jobbet, kom en venn av ham på besøk. Munch ba vennen knele foran kvinnen og legge hodet mot henne. Motivet viser Munchs splittede kvinnesyn, der kvinnen er både lokkende og farlig. Motivet het opprinnelig ”Kjærlighet og smerte”, og den første versjonen ble malt i 1895. Penselstrøkene er røffe og fargene er mørke. Det som lyser opp bildet er kvinnens bleke arm og det røde håret hennes. Kvinnens hudtone er varm, mens mannens hudtone er blålig og kald. Det virker som kvinnen suger til seg mannens livskraft. Bildets tittel er også med på å gi denne tolkningen. Dersom bildet hadde beholdt tittelen ”Kjærlighet og smerte”, ville kvinnens omfavnelse kanskje virket mer beskyttende.

Bildets ulike navn

Munch selv hevdet at maleriet viste en kvinne som kysset en mann, og navnet han opprinnelig ga bildet henviser også til dette. Kvinnen prøver å trøste en angstfylt mann. Det var en venn av Munch, kunstkritikeren Stanislaw Przybyszewski, som først beskrev motivet som en vampyr som biter en mann i halsen. Maleriet fikk raskt flere fortolkninger. Det ble kalt moralsk forkastelig, noen tolket til og med kvinnen som en prostituert, mens atter andre så sadomasochistiske trekk i bildet. Kvinnens røde hår, mot den mørke bakgrunnen var sjokkerende for mange da det ble vist for første gang, og berørte blant annet datidens frykt for kvinnefrigjøring. Noen kritikere kalte bildet perverst, men motivet er neppe like sjokkerende i dag, selv om bildet fortsatt skaper sterke inntrykk hos mange.

Flere varianter

Munch laget flere versjoner av dette bildet, som av mange andre motiver han malte. Vampyr finnes i seks ulike eksemplarer, som er malt mellom 1893 og 1895. Munchmuseet eier tre av versjonene, mens en versjon er på kunstmuseet i Göteborg. Et maleri er i privat eie, mens det er ukjent hvor det siste befinner seg. I 1895 laget Munch et tresnitt med det samme motivet. Dette blir kalt ”Vampyr II”. En nyere versjon av motivet viser kvinnen og mannen i skogen, og kalles ”Vampyr i skogen”. Dette maleriet ble laget i årene 1916 til 1918, og er en av versjonene som finnes på Munchmuseet i Oslo. Et av eksemplarene av ”Vampyr” ble stjålet i 1988. Maleriet kom til rette igjen etter at tyven meldte seg til politiet. Denne versjonen av maleriet tilhører Munchmuseet. Det privateide eksemplaret av ”Vampyr” ble solgt på Sotheby’s i New York i 2008, og gikk for 38,2 millioner dollar, eller 258 millioner kroner, som den gangen var ny rekord for et Munchmaleri.

Ikonisk maleri

Uansett hvordan man tolker bildet, er ”Vampyr” et godt eksempel på kunstnerisk dekonstruksjon. Den mørke bakgrunnen skaper en dyster stemning, og mange føler at maleriet gir flere spørsmål enn svar. Prøver de to å beskytte hverandre mot mørket, eller er mørket symbolet på en farlig kvinne. Kanskje det er alle de mulige tolkningene som gjør at dette bildet er så populært blant både samlere, kunstkritikere og helt vanlige museumsbesøkende. Motivet er gjenskapt mange ganger i ulike sammenhenger, så det har satt store spor etter seg.